 Rupejakt ved Gopollvannet
Jeg og Gudbrand var så heldige å bli bedt med Meho Sortland på rupejakt i Øyerfjellet i år også.
I år var vi tre karer med 4 barn, de som var med var Meg, Gudbrand, Erling Bollviken, Marius Bollviken, Levi Bjørseth, Meho Sortland og Lasse Sortland.
Vi slo opp lavvoen ved Gopollvannet, for her skulle det være fint å jakte.
Rakk å jakte en liten tur på kvelden fredag, vi såg et lite kull, men fikk ikke skutt på dem.
Etter litt god mat tok vi kvelden. Jeg valgte å ligge ute i snøen for å teste et nytt soveposetrekk av gortex som jeg var spent på fungerte. Må si jeg ble kjempe fornøyd, selv i ganske så bløtt snøvær var soveposen min like tørr. Det var litt rim på innsiden av trekket, men ikke så mye at det gjorde noe.
Vi kom oss i vegen på jakt ved ti tiden neste dag. Ungene var i kjempe hummør, men det tar på å traske i den tunge snøen, så etter at vi hadde gått en stund valgte jeg å bli igjen sammen med ungene, mens Erling og Meho gikk videre for å sikre middagen til kvelds.
Etter en lengre snøbasing og spikking av div gevær i lavvoen kom Erling og Meho tilbake med to ruper til middag.
Meho viste fram sine kokkekunskaper, stekt rupe først og en deilig viltgryte etterpå, jaggu var det et herremåltid vi sent vil glemme.
Ungene og Erling sovnet ganske fort etter den gode middagen, det låt som et digert sagbruk i lavvoen. Meho drog fram en god jegerdram som vi koste oss med sammen med noen gode historier fra et langt og rikt friluftsliv.
Jeg tuslet etter vært ut igjen til bosoa mi i snøen, å sovnet med en gang.
Ut på natten våknet jeg av at Gudbrand kom gråtende ut til meg, han hadde drømt vondt, så han hadde med liggeunderlaget og soveposen sin å ville ligge ute sammen med meg.
Vi låg å såg litt på stjernene, å jeg prøvde å svare så godt jeg kunne på alle spørsmål han hadde om det han såg over oss, ikke en lett oppgave å svare på alt. Jeg fikk en kald å god godnattakos, å så sovnet han.
Jeg ble liggende på ryggen å høre på stillheten å såg på stjernene, ble liggende å tenke på hvor heldig jeg er som kan ligge ute i denne fine naturen å se på stjernene, sammen med den man er så glad i, det er slike øyeblikk som støtt vil bli husket med et stort smil om munnen.
Vi har gjort det mange ganger før, å vi blir bare mer og mer glad i det enkle friluftsliv, finne seg ei boso ute under åpen himmel, det er da man føler villmarken på kroppen synes nå jeg.
Tusen takk Meho for at du ville ta oss med på denne fine jakturen i år også, håper vi får lov til å bli med neste år
Bilder finner dere HER
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.