Kartlegger villreinens matfat
Klimaendringene kan redusere villreinens tilgang på lav. Nå er det utviklet metoder som gjør det mulig å kartlegge villreinområdenes lavdekke fra verdensrommet, og måle små endringer i det.
Lav er en svært viktig del av reinens vinterdiett, og klimaendringene forventes å påvirke både kvaliteten og størrelsen på lavbeiteområdene. Dette kan føre til flere arealkonflikter mot andre interesser og øker behovet for å kunne kartlegge lavdekket nøyaktig, og følge utviklingen over tid.
– Satellittbilder har vist seg egnet til dette formålet, men å utvikle metoder for å utføre målinger av lavmengdene i fjellområder med lite lav har vært spesielt utfordrende. I villreinområder som er fattige på lav, er de områdene der den finnes naturlig nok ekstra verdifulle, sier Johan Danielsen i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Â
Bilder fra verdensrommet
I en oppfølging av DN og Norsk Romsenters program SatNat er det nå utviklet en metode som gjør det mulig å kartlegge lavdekket i slike områder, og måle små endringer over tid. Først blir mengden av lav kartlagt i detalj innenfor mindre områder, ved hjelp av svært høyoppløselige flyfoto. Sammen med satelittbilder tatt fra verdensrommet blir disse fotografiene brukt til å kartlegge store områder, ved hjelp av den nye metoden.
Metodikken er utviklet med data fra villreinområdene Setesdal/Ryfylkeheiene, Setesdal Austhei og Hardangervidda, og det er laget heldekkende kart for disse villreinområdene. Kartleggingen viste at det finnes svært begrensete arealer som har en dekning av lav på 5 prosent eller mer i Setesdalsheiene.
De beste forekomstene av lav i villreinområdene Setesdal/Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei finnes i kommunene Bykle, Vinje, Tokke og Valle. Foreløpig er det lite utbygging i nærheten av disse områdene.
Trenger uhindret tilgang til lav
– Reinen i Setesdalsheiene har lite lav å beite på, og derfor er uhindret tilgang til de beste forekomstene meget viktig. I perioden 1984 til 2003 har det vært en svak økning i lavdekningen i disse områdene, sier Johan Danielsen.
Nye metoder gjør det mulig å dokumentere endringene i lavdekket helt tilbake til 1972, ved hjelp av satelittdata. En systematisk overvåking av lavdekket i de norske villreinområdene med 5- 10 års mellomrom vil kunne være til stor nytte for forvaltningen.
